søndag 16. august 2009
Herdis Maria Siegert på RIFF
Entusiaster lengst øst på Agder har i år møblert byen sin med enda en bemerkelsesverdig festival, Risør Internasjonale FotoFestival. Målbevisst har jeg valgt lørdag som min dag. På det lille festivalkartet har jeg merket av Galleri G, og jeg lar vindusviskerne på bilen gå mens jeg ser meg ut korteste rute fra parkeringsplassen. Jeg hadde bestemt meg for å se utstillingen i god tid før fotografens ankomst, og det trengtes. I det lille kvadratiske lokalet som det er umulig å stikke sg bort i, skravler vakten overivrig med de få som slipper gjennom billettkontrollen. Ikke lett å konsentere seg, men det var hyggelig og jeg får til slutt fred.
Matpause. Restaurantene var fulle, og det ble dårlig fast-food, stående. Lettere å fordøye enn bildene. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Sand og ull. Mønster og saueportrett. Disse look-alikes var urovekkende annerledes enn fra den Herdis Maria Siegert jeg hadde sett før. Annerledes, mer kaotisk og straight på samme tid. Jeg kunne ikke finne igjen belønningene av straks å se en panter eller en mann i en orkidé. Jeg kunne ikke finne igjen de ufeilbarlige linjene fra gondolen, eller uvirkeligheten i stråbildene. Fortsatt ga bildene meg en fornemmelse av noe, eller rettere, forsterket de uklarhetene jeg allerede bar i meg den dagen.
Tilbake i lokalet, foredraget kan begynne, alle får satt seg langs veggen. Siegert stiller seg strategisk ved døren, der hun også villig slipper inn alle som kommer sent. Det går ikke lang tid før vi får utdelt en nøkkel til et av de store sandbildene, "layers", med mørke islett i bunnen og hvite bobler som skummer opp. Fotografen avslører at dette er det aller første bildet der hun fotograferer sine egne tanker og følelser, mest følelser. Intet mindre.
Spontanitet, uten komposisjon, men ikke uten refleksjon og analyse. Er det likevel ikke utleverende? Hun finner et stykke stjernestøv (danskenes navn på sanden som er både sort og hvit) som griper henne, og stiller det ut for oss. Hun vet ikke hvordan vi reagerer, og løper en risiko, men hun vet hva motivene betydde for henne, og overlater resten til oss. Vi gis anledningen til å se vår egne følelser, på samme måte som hun gjorde det på stranden. Tør du investere tid i å se på stjernestøv?
Omtale på foto.no
Herdis Maria Siegert Fine Art Photography
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Eia var vi der.
(Med flere betydninger.)
Jeg så umiddelbart 3 betydninger av den, med litt godvilje og fantasi minst 2 til.
Legg inn en kommentar